Toppledere mot EU-grunnlov
Go to the original article
Denne uken ble en ny tverrpolitisk koalisjon mot EU-grunnloven lansert i flere europeiske land. Målet er å bidra til at flest mulig land sier nei i de kommende folkeavstemningene.
Av Sten Inge Jørgensen
Initiativtakeren er tyskeren Thomas Rupp, som arbeider i Londons finansmiljø. Ifølge den britiske avisen The Times er hans European No Campaign finansiert av britisk næringsliv, både britiske labour-representanter og franske sosialister profileres på hjemmesiden www.europeannocampaign.com.
Nei er nok. Den som leter etter nei-argumenter på hjemmesiden vil imidlertid bli skuffet, ettersom de tar sikte på å bygge en så bred koalisjon at enhver utdypning av standpunktet kan være splittende. De som allerede har signert med sin støtte, som Jens Petter Bonde fra den danske Junibevægelsen, er enig i følgende: EU har et presserende behov for reformer […] som det foreliggende utkastet til EU-grunnlov ikke imøtekommer. […] Dersom grunnloven ratifiseres vil de negative konsekvensene være flere enn de positive. […] Et 'nei' betyr ikke slutten på EU, men begynnelsen på en fruktbar debatt i tråd med Laeken-deklarasjonen som skal bringe unionen nærmere sine borgere.
Denne siste forsikringen om at man ikke er ute etter å motarbeide EU som sådan, er antakeligvis årsaken til at mer ytterliggående grupper som det britiske Uavhengighetspartiet (UKIP), i hvert fall foreløpig, ikke står oppført som tilhengere.
Nei fra næringsliveet. Etableringen av dette nye nettverket sammenfaller med en meningsmåling presentert i den britiske avisen The Guardian, hvor nesten to tredjedeler av topplederne i Storbritannias næringsliv sier nei til EU-grunnloven. 105 lederne i de 500 største bedriftene er spurt.
Det er allerede kjent at aktører i britisk næringsliv er skeptiske til EU-samarbeidet, men det betegnes som oppsiktsvekkende at såpass mange av toppene inntar dette standpunktet. Det er altså god grunn til å tro at den nye nei-koalisjonen vil ha et godt grunnlag for å finansiere sine aktiviteter. Ifølge britiske aviser skyldes motstanden at næringslivet oppfatter EUs regelverk som kvelende, blant annet fordi det gir for store rettigheter til arbeidstakerne.
Folkeavstemninger. Blant de mange folkeavstemningene om EU-grunnloven i de kommende 15 månedene, er det også britene som ligger på den absolutte nei-toppen. Meningsmålinger viser at så mange som 70 prosent kan stemme nei. Men både i Polen, Tsjekkia og Danmark, ligger det an til knallhard kamp om resultatet.
Dersom ett land stemmer nei, er det foreløpig uklart hvilke konsekvenser det vil ha for grunnlovens skjebne. Det er mulig at landet må trekke seg ut av EU. Men dersom flere land ikke vil ratifisere den, vil teksten antakeligvis måtte skrives om betydelig.
Motstanden mot grunnloven kommer i hovedsak fra grupperinger på de ytre høyre- og venstrefløyene, så det er intet oppsiktsvekkende i at den nye nei-kampanjen favner så bredt. Også i Norge har flere finansfolk stått frem med sin EU-skepsis den siste tiden, blant annet Petter A. Stordalen og Øystein Stray Spetalen. Men det er foreløpig ikke kjent at de har organisert seg sammen med andre EU-motstandere.
Publisert 14. januar 2005
|
